I 2020 kan grenda ved enden av Oppløyfjorden vise til 300 år med industrihistorie. Det var i 1720 at den første saga ble etablert ved Oppløyelva. Nærheten til vannkraft har vært viktig for utvikling av det tradisjonsrike industristedet.
Selv om det ble etablert sagbruk i 1720, var det etableringen av Salsbruket Tresliperi som virkelig fikk fart på bygda. Navnet Salsbruket kommer av at dette opprinnelig var en bruk som lå ved Salsvatnet og det festet ved da det ble reetablert ved Oppløya første gang i 1871. Oppløy, Oplø eller rett og slett bare «Bruket» er navn som også brukes om Salsbruket.
På det meste bodde rundt 700 mennesker på Salsbruket, og det gjorde det til et av de aller største tettstedene i det som blir Nærøysund kommune. I dag er det i underkant av 200 personer igjen i Oppløykretsen. Salsbruket var i sin tid det største stedet i gamle Kolvereid kommune.
Grendas store tragedie var brannen på Salsbruket Tresliperi i 1985. De fleste arbeidsplassene gikk tapt og bruket ble aldri gjenoppbygd.
Det ble gjort en del tiltak for å få til ny aktivitet i området, men det gikk ikke an å nå samme høyder som tidligere. 115 personer jobbet ved sliperiet på branntidspunktet. I tillegg var det mye aktivitet rundt som ga arbeidsplasser.
Til tross for at det ikke ble gjenoppbygd tresliperi, er ikke Salsbruket helt uten næringsliv i dag. Blant annet har havbruksnæringen skaffet arbeidsplasser. På industriområdet er det i dag blant annet et stort settefiskanlegg som drives av Mowi (tidligere Marine Harvest). Havbruks Service AS er også en stor leverandør til lokal havbruksnæring. Det drives dessuten med vindusproduksjon og turisme har blitt en stor næring i området.
Firma Albert Collet, som var de som eide og drev Salsbruket Tresliperi, driver i dag stort med utmarksturisme i området. Det er gode jakt- og turområder. I tillegg driver firmaet med kraftproduksjon fra fire kraftstasjoner i Oppløyvassdraget.
Turisme driver også Setran 4H-gård med, og har både overnattingsmuligheter og besøksgård med en rekke ulike dyr. Setran ligger omtrent midtveis mellom ferjeleiet på Geisnes og selve Salsbruket.
Geisnes utgjør en naturlig yttergrense for den tidligere skolekretsen ved Oppløyfjorden. Her er det en bare en liten avstikker til Buøy gård som har en stolt historie. Den ble etablert av Sverdrup-familien som fortsatt har tilhold på gården. Den gamle herskapsbygningen troner over Foldafjorden. Også her var de sentral plassering i forhold til handel det som gjorde at Sverdrup-familien valgte å etablere seg her. Tidligere hadde de vært aktive på den andre siden av fjorden på Lauga.
På turen mellom Geisnes og Salsbruket passerer man også Kalvika, hvor Norkalsitt har drevet med kalkutvinning siden 1990.
Oppløy-området har også sitt eget samvirkelag. Coop Opløfjord driver den lokale butikken, som er viktig for både fastboende og tilreisende. Oppløyfjorden har blitt et populært fritidshus- og hytteområde for mange, spesielt fra indre deler av Namdalen, som Høylandet og Grong. Skrøyvdalsvegen gjør dette til et lett tilgjengelig kystområde for innernamdalingene. Den vel seks mil lange Skrøyvdalsvegen tar deg med over en øde, men fascinerende strekning mellom Høylandet og Salsbruket.
Også på Salsbruket er det egen kirke. Kirkebygget ble tatt i bruk i 1950 og var en gave fra familien Collet. Collet-familien sørget også for andre bygg for sine arbeidere. Blant annet Salsbruket forsamlingshus, som sies å ha landets første bowlingbane. Banen, kjeglene og kulene er fortsatt intakt i huset, som har blitt restaurert de senere årene.
Skolen på Salsbruket er avviklet, og barna fra området går nå på skole på Kolvereid.