Nærøysund kommune blir en viktig del av matregionen Ytre Namdal. Det er lett å tenke på blå sektor når en snakker om mat fra vår region – men det de lokale gårdbrukerne produserer, metter også veldig mange mennesker.
Det er for tiden registrert over 150 aktive gårdsbruk i dagens Nærøy og Vikna. Det er riktignok rundt 100 færre enn for femten år siden, men det betyr ikke at matproduksjonen fra landbruket i regionen har gått ned. Den har heller økt. Antallet melkeprodusenter er halvert i Nærøy og Vikna siden inngangen til dette århundret, men den totale melkeproduksjonen har økt med rundt 18 prosent.
Melkebøndene i Nærøy og Vikna leverte i løpet av 2017 18,4 millioner liter melk til meieriene. Det innebærer at hver av de 81 melkeprodusentene i snitt leverte 227 000 liter melk hver i løpet av 2017. Det gir en førstehåndsverdi på rundt 85 millioner kroner.
Nærøysund kommune får også et moderne landbruk. Nesten halvparten av melkeprodusentene har installert melkerobot; per i dag finnes det 35 slike i fjøsene i den kommende kommunen. Flere gårdbrukere har også investert i nye driftsbygninger de senere årene, og det meldes om generell optimisme i lokalt landbruk.
Melkeproduksjon er ikke det eneste som gårdbrukerne i Nærøysund driver med. Det er også flere som driver med kjøtt og egg.
Mens det på flere områder har gått ned når det gjelder antall produsenter, har antallet sauebønder vært stabilt, noe som kan skyldes at flere har satset på utgangersau. I dagens Vikna kommune har det vært en økning i antall sauebønder fra 14 i 2000 til 20 i år. Villsau fra Namdalskysten begynner også å få sitt eget merkenavn og kommer inn på menyen hos lokale spisesteder.
En god del gårdbrukere i regionen har også sett verdien i å drive med kjøttfe. Det er registrert 19 bruk som driver med kjøttfeproduksjon i det som blir Nærøysund kommune. En stor fordel med både sauedriften og kjøttfeene er at kulturlandskapet langs kysten holdes i hevd. Det bidrar til å sikre at det unike landskapet vi har her ute ikke gror igjen.
Det er også registrert fem besetninger med svin og tre gårder som driver med høns i dagens Nærøy og Vikna kommuner.
Selv om det fortsatt er mange gårdsbruk som er i drift med husdyr, finnes det mange flere landbrukseiendommer i nye Nærøysund. Statistisk sentralbyrå har registrert rundt 900 landbrukseiendommer i den nye kommunen; en del er fraflyttet, men vel to tredeler har fast bosetting. Det betyr at mange av oss har tilknytning til landbruksnæringen, selv uten å ha daglig kontakt med husdyr. Kulturlandskapet på de fleste gårdsbrukene holdes i hevd selv om det ikke er husdyrdrift der.
I dagens Nærøy kommune bor faktisk hele 20 prosent av alle innbyggerne på landbrukseiendommer, viser oversikten fra Statistisk sentralbyrå. For Vikna er andelen noen lavere. Der bor vel sju prosent av innbyggerne på landbrukseiendommer.
Totalt vil den nye kommunen få rundt 51.500 dekar dyrket mark. Det aller meste av dette brukes til fôrproduksjon. Faktisk kommer hele 49 000 dekar under det Statistisk sentralbyrå regner som «eng til slått og beite». Bare rundt 2.400 dekar brukes til annen dyrking; i hovedsak bygg, litt potet og noe av det som i statistikkens sekkepost kalles grøntfôr og silovekster.