En viktig årsak til bosetting i Nærøysund-området har alltid vært tilgangen til havet og de ressursene som finnes her. Kommunen vil bli Trøndelags største fiskerikommune, til tross for at antallet fiskere har gått mye ned de siste tiårene.

Fiskerihistorien på Namdalskysten går tilbake til steinalderen. I dag er kanskje Sør-Gjæslingan det mest kjente fiskeværet, men det fantes flere aktive fiskevær. I Sør-Gjæslingan så er det registrert funn fra steinalderen, så her har det vært drevet fiske i flere tusen år. Storhetstiden til Sør-Gjæslingan var starten på 1900-tallet, og i årene mellom 1908 og 1913 ble det fisket opp mot to millioner skrei på én sesong. Den gang var det mellom 4000 og 5000 fiskere i Sør-Gjæslingan i sesongen. Det var opptil 1200 fiskebåter og 150 handelsfartøy.

Fisk har vært viktigste næringsvei og næringsmiddel på Namdalskysten så lenge det har bodd folk her.

Skreien er årsaken til Sør-Gjæslingans suksess, og den dag i dag er innsiget av skrei i viknaværan i mars den viktigste grunnen til lokalt fiske på Namdalskysten. Sør-Gjæslingans nedgangstider startet etter andre verdenskrig, da fisket ble dårligere. På 1970-tallet ble det satt i gang en sentraliseringsprosess som medførte at det ble gitt tilskudd til flytting fra øyene. I 1979 kjøpte Vikna kommune været og i dag er det en blanding av private og offentlige bygninger på fiskeværet og det er et populært feriested. Det er Kystmuseet i Nord-Trøndelag, som er en del av Museet Midt, som forvalter kommunens bygninger i Sør-Gjæslingan.

Rørvik Fisk har skapt en merkevare utav navnet «Rørvik». Fiskeboller og andre fiskematprodukter med bilder av namdalske fiskere finnes i kjøledisker i dagligvarebutikker over hele landet.

Fiskerinæringen i Nærøysund-kommunene har forandret seg mye de siste tiårene. Selv om tradisjonelt fiskeri fortsatt er en viktig næring, har antallet fiskere gått mye ned. På 1980- og 1990-tallet var det opptil 300 registrerte fiskere til sammen i Nærøy og Vikna. Dette var de som hadde fiske som hovedyrke. I tillegg var det rundt 100 personer som hadde det som biyrke. I 2018 var 138 personer registrert som fiskere på heltid i Nærøy og Vikna, I tillegg hadde 30 personer dette som biyrke. Det viser tall fra Fiskeridirektoratet.

Den samme statistikken viser også at det i 2018 var registrert 110 fiskefartøy i de to Nærøysund-kommunene. Det er en kraftig nedgang fra 1980-tallet. I 1980 var det registrert totalt 431 fiskefartøy i de to kommunene. Så sent som i 2000 så var det 335 registrerte fiskefartøy i Nærøy og Vikna.

Det gamle fiskeværet Sør-Gjæslingan er i dag et populært turistmål. Kommunen eier mange av bygningene og de ivaretas av Museet Midt.

Fiskeflåten i Nærøy og Vikna er preget av små og mellomstore båter. Fiskeridirektoratets oversikt viser at det kun er fire av fartøyene som er over 15 meter. Hele 90 av båtene er under 11 meter.

Samtidig som antallet fiskere har gått ned de senere årene, har kunnskapen om fiskemat fra Rørvik blitt mer kjent. Det er Rørvik Fisk AS som de siste årene har gjennomført en omprofilering av sine produkter, som gjør at Rørvik-navnet har blitt mer synlig i kjøledisker over hele landet. Rørvik Fisk er Namdalskystens største fiskemottaker og er de eneste i Nærøysund som driver videreforedling av hvitfisk i stor skala. Familieselskapet ble startet i 1927 og driver i dag både med fiskemottak og salg og produksjon av fiskematprodukter. Fra fabrikken rett under foten av Nærøysundbrua produseres det hvert år store mengder fiskekaker, fiskepudding, fiskeboller og andre fiskematprodukter. Produktene får merkevaren Rørvik og på pakkene er det bilder av lokale fiskere som har levert råstoff til maten som serveres på middagsbord over hele landet.

Sør-Gjæslingan hadde på det meste opp mot 5000 fiskere i de mest travle sesongene på begynnelsen av 1900-tallet.