Episode 7: Gravvik

Gravvik utgjør den nordvestligste delen av Nærøysund kommune, og var faktisk egen kommune fra 1909-1964 – etter å ha blitt utskilt fra Leka kommune. Så etter 55 år som egen kommune og etter det 55 år som en del av Nærøy kommune, blir gravvikingene nå en del av Nærøysund.

Gravvik strekker seg grovt sett fra Gråmarka i sør og opp mot nordlandsgrensa på begge sider av Årsetfjorden i nord. En stor del av befolkningen bor på området som omtales som Halvøya, som er området vest for avkjørselen på Naustbukta.

Naustbukta er senter i Gravvik-området. Her ligger også butikken. I forkant på bildet finner du Sildvika camping. Her har det de siste årene vært arrangert musikkfestival hver sommer.

Gråmarka er innfartsporten mot Gravvik sørfra og starter rundt halvannen mil fra Kolvereid. Gråmarka er et bureisingsområde som ble tatt i bruk på 1920- og 1930-tallet. I motsetning til det meste av den øvrige bosettingen i Gravvik, er Gråmarka et innlandsområde. Den øvrige bebyggelsen er plassert rundt fjordene, hovedsakelig Eiterfjorden og Årsetfjorden.

Den tidligere omtalte halvøya ligger mellom disse to fjordarmene. Du kommer til Halvøya med å passere Naustbukta som godt kan karakteriseres som selve navet og midtpunktet i Gravvik. Her ligger nærbutikken. Like ved ligger Gravvik kirke og et par kilometer inn på halvøya ligger Gravvik oppvekstsenter som har både barneskole og barnehage. Selv om barnetallet har gått ned de siste tiårene, har det ikke stagnert i Gravvik. De senere årene har det vært flere barn i barnehagen enn på skolen, og det tyder på god ettervekst. Naustbukta har foruten nærbutikk og kirke også et av kommunens settefiskanlegg. Dette eies av Salmonor.

Gravvik oppvekstsenter er den minste offentlige skolen i Nærøysund kommune.

Halvøya består av flere grender. Området rundt Damlia er kanskje tettest befolket. Passerer du her, kommer du til Fjølvika – hvor også hurtigbåten til blant annet Leka, Rørvik og Namsos har anløp. Rundt på Halvøya finner du også grender som Nord-Tennfjord, Finnset, Eiternes og Nord-Eitran. På motsatt side av Eiterfjorden fra Nord-Eitran finner du Sør-Eitran. Sør-Eitran har tradisjonelt vært en del av Gravvik, men på grunn av at veien over land nå går sørover mot Rød, har denne delen mer blitt en del av gamle Værum skolekrets.

Tar du turen nordover fra Naustbukta, kjører du på den østlige siden av Årsetfjorden. Da kan du naturlig nok se over på den vestlige siden over fjorden. Begge sidene tilhører Gravvik og Nærøysund, men for å komme fra øst til vest må du krysse kommune- og fylkesgrensen ved Bogen og ta en svipptur innom Bindal og Nordland fylke før du er tilbake i Trøndelag og Nærøysund. De vestlige grendene ved Årsetfjorden ligger på halvøya Austra som i dag er delt mellom de tre kommunene Nærøy, Leka og Bindal. På denne siden finner du grender som Årset, Selliset og Hiller.

Gravvik har fått det første leddet i navnet sitt av ordet «grav» og rundt om i området finner en flere gamle gravrøyser. Blant annet her, rett ved turstien til Søndagsvika.

Langs østsiden av Årsetfjorden finner du grender som Kil, Lundseng, Kvernan og Simle. Landbruk preger store deler av næringen i denne delen av Gravvik.

Det kan være verdt å merke seg at kommunegrensen mellom Nærøysund og Bindal i det nordlige området gjør et par svinger som virker ulogisk med dagens veimønster, men som passet bedre den gang ferdselen gikk til vanns. Dette vises blant annet ved at SinkabergHansens nye settefiskanlegg ved Saglia vil bli liggende i Nærøysund kommune, men du kjører sju kilometer langs nordnorske veier i Bindal for å kunne komme dit fra Bogen. Ved Saglivatnet litt over det nye anlegget har det også vært bosetting i gammel tid, og nå brukes området til fritidsboliger.

Gråmarka IL som engasjerer innbyggerne i Gravvik-området er opptatt av folkehelsesatsing og legger opp til at folk i området skal komme seg ut i aktivitet. Gapahuken de har laget ved Søndagsvika er et eksempel på dette. Turstien dit er universelt utformet, slik at alle har mulig å komme seg fram.

Gravvik kan for øvrig vise til flere spor av tidlig bosetting. Området har for eksempel flere gravrøyser. Noen av disse er lett tilgjengelig ved turstien som går til Søndagsvika ved Eiternes. Gravvik er også området der du kan finne Fingalshula. Her ble det i 1961 oppdaget hulemalerier, som det andre stedet i Norge. Fingalshola ligger ved Tennfjord og totalt er det registrert 48 hulemalerier som forestiller mennesker og dyr i den 115 meter dype hula. Fingalshula er ikke åpen for publikum. Den er stengt for å ta vare på de unike maleriene og på grunn av rasfare.